Sjekkliste for varslere

I dag legger den samfunnsvitenskapelige forskningsstiftelsen Fafo frem sin rapport om varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv. Jeg sier HURRA til dette! Det er en like sterk erfaring hver eneste gang jeg blir kontaktet av mellomledere og medarbeidere som ønsker veiledning fordi de opplever at de står i en helt umulig situasjon på sin arbeidsplass: de erfarer at det foregår grove brudd på arbeidsmiljøloven og arbeidsgiverloven, de ønsker å varsle om forholdene, de føler at de bør og må, men de tør ikke. Så står de fastlåst i en klassisk catch 22 - de har det fryktelig med det de opplever og vet, de har behov for å gjøre noe med det og ta ansvar, og samtidig føler de at de ikke kan.

Det uholdbare i situasjonen og enormt høyt stress er en belastning stor nok allerede. Frykten for å miste jobben er stor. Risikoen for å bli stemplet som bråkmaker er reell. Avmaktsfølelsen ved å føle seg låst i situasjonen er altoverskyggende. Hvem har vel lyst til å få ord på seg for å være en vanskelig medarbeider og ødelegge for egen jobbfremtid og karriere? Så blir de stående disse tre, frykt, avmakt og ulevelig stress. Ledere som svikter i forhold til å sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig og sunt, koster nasjonen Norge hundrevis av millioner kroner hvert år. Antall stresshormoner som genererer sykdom som et resultat av dårlig arbeidsmiljø kan vi bare tenke oss til!

https://www.nrk.no/ytring/verre-for-varslere-1.13152710

Visste du at nesten halvparten av alle langtidssykemeldinger i Norge skyldes konflikter på arbeidsplassen og sosiale forhold i arbeidsmiljøet, og at de ofte er relatert til ledelsen og ledere?*

Min erfaring, som Fafo-rapporten også påpeker, er denne: Ofte håndteres et varsel som en isolert personalkonflikt eller en faglig uenighet. Dermed undergraves legitimiteten ved å varsle. Alvorlighetsgraden i situasjonen reduseres til noe som ligger på et personlig eller faglig plan. Man isolerer situasjonen og ofte oversees eller ignoreres dermed systematiske, institusjonaliserte lovbrudd som gjerne har pågått over flere år.

Uerfarne personalkonsulenter uten tilstrekkelig erfaring eller kunnskap settes ofte til å håndtere varslingsssaker som om det handler om litt banal kjekling mellom kolleger og ikke lovbrudd. Medarbeidere opplever å ikke bli sett, hørt eller tatt på alvor. Situasjonsbeskrivelsene deres bagatelliseres og forsøkes reframes til noe som egentlig handler om personkjemi eller sjalusi.

Mange av de medarbeiderne og lederne som har fått veiledning av meg i slike saker, har valgt å søke seg andre jobber i stedet for å ta kampen. Når autoresponsen fra ledelsen ofte er at varslersaker i bunn og grunn bare dreier som om vanskelige medarbeidere, blir det jo bare enda mer umulig å være medarbeider. Det blir også nokså umulig å ta rollen som varsler.

Å stå alene som varsler kan satt på spissen bli en kamp på liv og død. Å stå i det enorme stresset og tåle belastningen for den enkelte varsleren kan være mer enn ett menneske makter å bære alene. Man skal velge sin kamp med omhu,er det sagt. Men for mange oppleves det som et nederlag å frivillig forlate en arbeidsplass uten å ta opp kampen. Det koster også å skulle erkjenne at man skal svikte sine egne verdier og sin integritet, og gi opp. For mange blir situasjonen dermed helt håpløs og låst. De kan ikke bli og de kan ikke gå.

Det trengs mer kunnskap om varsling og varslere i norske virksomheter, både i det offentlige og i det private. Ledere må sette dette på sin agenda. Helst har vi ledere som leder med kraft og kløkt på en måte som gjør at arbeidsmiljøloven og arbeidsgiverloven ivaretas. Dessverre er lederen og ledelsen selv ikke sjeldent en del av problemet. Da må det finnes strukturer, kompetanse og handlingsrom i organisasjonen til å håndtere dette som gjør at alle parter ivaretas klokt og profesjonelt, innenfor trygge og lovlige rammer. Jeg håper denne rapporten avstedkommer mye og innsiktsbringende debatt om norske arbeidsmiljøforhold!

Hva kan du gjøre dersom du er i en situasjon du tror kan være aktuell å varsle om?

1) Allier deg med en fortrolig, nøytral sparringspartner som du kan snakke åpent med og stole på. Går du til en profesjonell rådgiver eller coach så husk fortrolighetsavtale. Vær forøvrig selektiv med hvem du deler informasjon om situasjonen. Heller et råd for lite enn flere dårlige som kan vanskeliggjøre situasjonen.

2) Snakk med en nøytral, kompetent jurist som kan gi deg fakta om hvilke fysiske bevis du trenger for å dokumentere det aktuelle forholdet.

3) Dokumenter forholdet. E-poster, sms, andre dokumenter. Systematiser dokumentasjonen. Før gjerne en logg (dagbok) som dokumenterer tidspunkt for hendelser, hvem som var tilstede, hva som ble gjort og sagt. I det øyeblikket du eventuelt velger å varsle, er du prisgitt at dokumentasjonen du har samlet er etteretterlig, grundig og detaljert nok. Muntlige gjengivelser og referater er ikke tilstrekkelig alene som bevis.

4) Når du eventuelt bestemmer deg for å varsle, så bør du sikre deg at du gjør dette formelt riktig. Her vil en dyktig jurist kunne hjelpe deg.

5) Vær forberedt på at du må stå i kampen alene. Ikke forvent at dine kolleger vil støtte deg. Å ta rollen som medvarsler er for mange mennesker en risiko de ikke vil utsette seg for. Respekter andres valg. Respekter ditt eget. Nettopp fordi kampen internt på din arbeisplass kan bli ensom, er det livsviktig (og jeg mener faktisk bokstavelig talt livsviktig) å alliere seg med en du stoler100% på, utenfor jobb. Mange velger å bruke en coach for å ha en nøytral sparringspartner for å få hjelp til å sortere perspektiver, legge gode stressmestringsstrategier og håndtere emosjonelt, mentalt og fysisk stress i situasjonen.

6) Finn en erfaren, dyktig journalist du kan stole 100% på som kan gjøre etterforskning og følge opp der du selv ikke kan eller bør det. Journalister er lovpålagt å beskytte kildene sine, og hvert eneste år er det dyktige journalister som står bak avsløringer om ulovlige arbeidsforhold på norske arbeidsplasser (Den årlige SKUP-prisen som deles ut til norske journalister, handler blant annet nettopp om avdekking av slike saker - her finner du en liste over norske journalister som har fått SKUP-prisen: http://www.skup.no/skup-prisen/tidligere-vinnere/). Journalister har metodeverket, ressursene, legitimiteten og nettverket som ofte skal til for å forfølge en sak og avdekke viktige detaljer. De har også kompetansen på å strukturere dokumentasjon, kildebruk og skriftlig fremstilling av sakskompleksiteten, noe som er viktig.

7) Hvis du eventuelt varsler og ditt navn blir offentlig som en del av saken - vær forberedt på at familie, venner og tidligere kolleger kan ta avstand, reagere negativt og møte deg på en helt annen måte enn du hadde forventet og ønsket. Nettopp derfor skal du også vite at du har noen med deg som støtter deg og er der, uansett hva som skjer. Respekter andres valg og reaksjoner, også når de skuffer deg. Respekter dine egne valg og reaksjoner, også selv om andre skuffer deg.

Helt til sist: Din egen troverdighet er ditt aller viktigste kort i en varslingssak. Sørg derfor for å være helt sikker på at du selv har ditt på det tørre med tanke på forholdet du varsler om. Rådfør deg og vær bevisst på dine egne valg i form av handlinger. Vær kritisk til hvem du deler informasjon med og involverer.

Om faforapporten på nrk ytring:

(*Kilde: Østlandsforskning 2014: http://www.ostforsk.no/over-halvparten-av-sykemeldingene-skyldes-sosiale-forhold/)