Thina i innovasjonens og kreativitetens tegn!

Jeg leter hele tiden etter relevante eksempler fra arbeidslivet til inspirasjon for forskningen min. I skrivende stund er jeg glødende inspirert av sjefsanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets. Thina er nemlig entrepenør og pionér på jobben. Thina har gått på tvers av den tradisjonelt strenge kleskoden i bransjen hun jobber innenfor. Hun har byttet ut mørke, anonyme formelle drakter med kjoler i gnistrende farger og flotte snitt. Modig gjort! Og faktisk lønnsomt for Nordea, er min hypotese!

Om vi i denne sammenhengen tar begrepet trend, eller mote, og lar det handle om trender i organisasjon og arbeidsliv, så vil jeg kalle Thina en positiv trendsetter! For når Thina stiller i jobbmøter i flotte, fargerike og formsterke kjoler i stedet for mørk dress, gjør hun noe helt nytt i den bransjen hun representerer. Hun bryter en barriere, og hun gjør det ved noe så tilsynelatende banalt som å kle seg i kjoler.

Poenget mitt er at kjoler og farger – og også snitt, eller form, er alt annet enn banalt i denne sammenhengen. Det er tvert i mot en trend som jeg mener har potensiale i seg til å stimulere til kreativitet og innovasjon i virksomheten!

Fra forskning innen organisasjon, arbeidsliv og innovasjon vet vi nemlig at visuelle elementer og det estetiske miljøet vi omgis av, stimulerer alle sansene våre, og at dette på en positiv måte kan fremme produktivitet, trivsel, kreativitet og nyskaping. Både farger og form er en del av denne estetikken. Hjernen vår reagerer på det den ser – det den oppfatter av farger og form. Det er helt naturlig!

Fra naturen vet vi jo at farger har en funksjon. Hos mange fuglearter er for eksempel hunnfuglens fjørdrakt ofte ganske anonym. Fugleforskere mener dette er fordi det er hunnen som ruger og ligger på redet, og passer på fugleungene. Hun har dermed nytte av å være grå og anonym, slik at redet og ungene er minst mulig utsatt for fiender. Primærfargene rødt, gult og blått vekker oppmerksomheten vår effektivt, derfor brukes fargene på trafikkskilt.

Farger har siden menneskets tidlige tid vært gjenstand for myter og fortolkninger. Den tyske dikteren og vitenskapsmannen Johann Wolfgang von Goethes (1749-1832) klassiske fargelære ga oss viten om primær, sekundær og tertiærfarger. Sveitsiske Johannes Itten fulgte i Goethes fotspor og tok sin forgjengers teori videre. Begge disse forskerne var opptatt av å undersøke både fargenes fysikk, og hvordan farger virker på menneskers psykologi. Begges arbeider har vært sentrale for hvordan vi forstår fenomenet med farger i dag.

Dette vet vi: Estetiske sanseinntrykk stimulerer assosiasjonsevnen vår som igjen stimulerer ideskaping og kreativitet. Min hypotese: Denne kreativiteten kan i en jobbsammenheng bli til lønnsom innovasjon og verdiskapning!

Mange kunstnere opplever at det å sette seg selv i et skapende, kreativt modus fordrer at de aktivt utsetter seg for sanseinntrykk. For én kunstner kan det handle om å gå på oppdagelse i verkstedet sitt, se hvordan lyset faller på gjenstander, ta på former og la hendene følge impulser i forhold til å ta opp redskaper, teste ut nye bevegelser, kjenne på nye materialer og stoffer. For en annen kan det handle om å gå ut i naturen og se fargene og formene i landskapet, kjenne duften, la hånden stryke over en varm stein eller en kjølig moseflekk, lukte på en kongle, høre vingeslagene til en fugl. En nabo av meg legger seg ofte på rygg ute i parken rett ved der han bor, og ser opp i himmelen og på skyformasjoner og fugler som flyr over han. Da får han mange av sine gode ideer.

De profesjonelle skaperne – kunstnerne, de som i gamle dager kunne sette ”kunstner” bak navnet sitt i telefonkatalogen, de utsetter seg for estetiske sanseinntrykk hver eneste dag som en del av jobben sin. Jeg skulle ønske at alle andre bransjer gjorde det samme! For det er når vi er våkne med hele sanseapparatet vårt, at de gode idéene våre kommer! Det er også når vi lar alle sansene våre gå på felles stevnemøte, at magien kan bli virkelig. Dette gjelder ikke bare kunstnere – dette gjelder oss alle. Alle er vi dypest sett skapende vesener med et helt sinnrikt sensorisk system som bare venter på sanseinntrykk. Et helt sentralbord sitter årvåkent der i oss og er i beredskap til å starte sentralen og sende signaler, sette over beskjeder og koble opp nye samtaler! Og det skjer på et lite nanosekund. Pling! Så er hjernen i gang.

I grunnen er det litt sørgelig at vi har laget oss en kleskode for så mange profesjonelle bransjer som tilsier mørkt og grått og ensfarget. For hva gjør det med kreativiteten på en arbeidsplass? Hva gjør det med den skapende tilstanden i et landskap, der alle kler seg i en slags grå, anestetisk modus som signaliserer til sentralbordet vårt, at hallo, her er det bare å ta seg en høneblund, for her skjer det absolutt niks og null?

Men der kommer Thina! En grå onsdag morgen! I en av kjolene sine! Pling! Kanskje med noe rødt, noe gult, - kanskje en helt knallgrønn en! Eller en blå! Og hjernen og det fulltallige assosiasjonskorpset våkner i alle hodene hvis øyne får det med seg! Trippelpling! Kvadruppelpling!

Estetiske sanseinntrykk er altså som høyoktan for vår kreativitet. Den iboende refleksen blir ikke igjen hjemme når du går på jobb. Den blir med deg. Og noe av det jeg er nysgjerrig på i min forskning, er nettopp hva norske ledere gjør for å utnytte denne kreativiteten, hva de gjør for å dyrke den og løfte den frem, slik at innovasjonen i virksomheten virkelig kan spire og gro og gi en god avling. For tenk deg hva som skjer, når flere hoder får jobbe sammen og assosiasjonene begynner å gå fra sentralbord til sentralbord. Pling er bare forbokstaven!

Det er derfor jeg er så glad for Thina Margrethe Saltvedt, og lar meg inspirere av hennes kjoletrend i Nordea! Det ville vært like flott om det var snakk om bukse og jakke, i og for seg. I Thinas miljø tror jeg imidlertid at kjolevalget også er en viktig faktor med tanke på kreativiteten, fordi kjole som form bryter med den tradisjonelle koden som er drakt (for kvinnene, dress for mennene). Stikkordet her er det estetiske som inspirerer oss til å sanse, som vekker oss, som overrasker oss.

Tenk deg, at Thina i Nordea med sin kjoletrend representerer et moteikon i innovasjonens og kreativitetens tegn! Jeg ser for meg alle hjernesynapsene i møterommets samlede hoder, dresset i nyanser av grått, som fyrer opp fra dyp dvale til høyintenst trav i det Thina gjør sitt inntog. I utgangspunktet selvsagt også fordi Thina er blant de dyktigste i sin bransje. Så topper hun det flinke faktum med en ekstra og modig innovasjonsdriver - en kjole med farger på! Pling!

Ønsker du deg mer nyskapende kraft og inspirasjon på jobb?

Ta en Thina og se hva som skjer!