Foredlingens fokus

Tidlig på forsommeren for noen år siden fant jeg noen gamle poser med blomsterfrøblandinger fra forrige sesong. Det var ringblomst, erteblomst, kornblomst og blomkarse, peoner, tusenfryd og valmuer – en hel blomstereng! Jeg vet jo at frø egentlig skal såes med en viss avstand og dybde, og at de nye små spirene som etter hvert kommer skal lukes og pottes om, slik at de får sjansen til å vokse seg store og sterke. Men i farta tok jeg bare et par store potter, fylte med jord og drysset frøblandingene oppi uten å tenke på verken avstand eller dybde. En slags survival of the fittest, det får bli som det blir, slik som i naturens ville verden, tenkte jeg for meg selv, og satte pottene til spiring på svalgangen utenfor kjøkkenet, overlatt til vind og vær. Og så kom sommeren og ferien satte inn, og jeg reiste av sted uten større sut for blandingsspirene.

Vel hjemme igjen ble jeg møtt av en svalgang som hadde konvertert til ugjenkjennelig villniss! Noen stakkels kornblomster kjempet med trassige bustehoder om lys og luft med pjuskete valmuer og forsakte ringblomster. Et virvar av grønne blader og stengler slynget seg utover pottene og hadde delvis kolonisert både tomatplantene, georginene og kjøkkenhagen ved siden av. Jeg kunne formelig høre hvordan røtter og blader knitret i kampen om ressursknappe goder som jord, lys, luft og næring. Under det grønne kaoset lå et flokete lag med visne spirer som for lengst hadde kapitulert. Det gikk opp for meg at denne skjødesløsheten hadde vært fullstendig feilslått, og at jeg hadde vært ignorant i forhold til det jeg jo egentlig vet – nemlig at et levedyktig resultat krever helhjertet innsats.

I mylderet av gode intensjoner og ønsker vi ofte har, blir det som regel ikke noe av noe dersom vi bare overlater alt til tilfeldighetene. Dersom vi kaster alle de kreative spirene våre i samme potte og lar det stå til, uten å vie tiden og oppmerksomheten det krever å foredle og drive frem noe av genuin verdi, kan ikke idéene våre vokse seg levedyktige. For at de skal slå ut i full blomst, må vi tilrettelegge – vi må være omsorgsfulle gartnere i vår egen hverdag, og gi det vi ønsker å odle oppmerksom omsorg og fokus. Bare da foredler vi. Et gammelt ordtak sier, at som du sår skal du høste. Slett ikke dumt sagt.

En av mine inspiratorer, den amerikanske organisasjonsforskeren Jane Dutton, har sammenlignet sitt virke som forfatter og forsker med det å vedlikeholde en hage. Hver eneste dag arbeider hun i hagen sin, som sin egen gartner, for å sørge for at det hun vil at skal spire og gro og vokse seg sterkt, får muligheten. Det gjør hun blant annet ved at hun luker bort ugress; - forstyrrende elelementer. Det er et bilde som gir mening til meg! Det handler nemlig om fokus, det også! For bare når vi vet hva vi jobber mot, kan vi skille mellom det som er viktig å gi næring, og det som er mindre viktig. Da må vi luke bort det som er mindre viktig, så det ikke forstyrrer. Det gjør vi blant annet ved å definere og dyrke målene vi har satt oss.

Det er typisk å starte opp et nytt år eller en ny høst med en bukett av intensjoner og mål! Alt vi tenker vi skal oppnå og gjøre av gode saker – det fins ingen grenser! Men hvor ofte kommer vi til årets slutt, uten at stort ble oppnådd? Og hva gjorde vi egentlig – helt konkret, for at ting skulle gå fra drømmer og ønsker, til virkelighet? Hmm...

Dette er også nettopp en av de store utfordringene som mange strever med, både privat og på jobb. Å identifisere mål for utvikling og nyskaping, og så klare å gi disse spirene det de trenger, for å bli realiserbare mål og oppnådde resultater.

Så min første oppfordring til meg selv og deg for den kommende høsten må være å fokusere! Ta deg den tiden det krever å finne den éne tingen du virkelig ønsker å foredle frem til jul, enten det er i privatlivet ditt eller på jobb. For kaster du ut en salig blanding, og bare lar det stå til, skal du ha ganske stor flaks for at det blir noe som helst av det. Selv om råmaterialet i utgangspunktet har potensialet til en bugnende, frodig blomstereng med de vakreste vekster. Er du leder med ansvar for virksomhetens og medarbeidernes resultater, er gartnerjobben virkelig viktig - med verdi for mange flere enn deg selv! Da er du anleggsgartneren som har ansvaret for at helheten er vital og blomstrende. Hvilket fokus velger du for å lykkes med dén jobben? (del gjerne via en kommentar her på bloggen min).

Gjør det gjerne både symbolsk og håndfast for deg selv: Finn en krukke du liker og en plante som symboliserer det målet du ønsker å oppnå. Sett krukken godt synlig, der du ferdes hver dag – om så på ditt digitale skrivebord på laptopen din (eller som bakgrunnsbilde på telefonen din), og bestem deg for at du minst én gang hver eneste dag ser til planten din, og spør den hva den trenger for å vokse og ha det bra. Er det en ekte fysisk plante, gir du den så klart ekte fysisk stell. Hver dag! På den måten gir du deg selv et daglig stevnemøte med ditt viktigste mål som du har satt deg denne høsten. Det kan komme mye god inspirasjon ut av slikt! En videregående forlengelse av dette er å ta deg fem minutter til å skrive ned det som måtte falle deg inn når du ser på krukken og planten. Hver eneste dag. Gjerne i en liten bok du har til egne idéer og tanker, eller på en blokk post-it lapper som du har tilgjengelig, som du kan klistre inn i en bok etterhvert. Skriving gjør også noe med fokus og oppmerksomhet, viser det seg. Det er som å gi en ekstra dose næringsrik gjødsel til din målrettethet og din kreativitet.

Evnen til å fokusere på mål over tid er også det som (blant annet) kjennetegner strategisk dyktige ledere. Så også til alle ledere land og strand rundt – frem med krukka!

Og apropos fokus – denne sesongen blir det mye spennende jeg skal gjøre dypdykk inn i på denne bloggen. Ny forskning på intuisjon, samskapt innovasjon og betydningen av empati i arbeidslivet er blant temaene jeg har valgt å fokusere på frem til jul. Inspirert av en dyktig kiropraktor vil jeg også skrive litt om koblingen mellom emosjoner og skjelett, og hva det gjør med hjernens kreative kapasitet. Til så lenge: Lykke til med krukka di!