Lenge før vi alle begynte å snakke og skrive om tilstedeværelse (ofte også omtalt som mindfulness), ga den norske artisten Jan Eggum ut et album med tittelen "Nesten ikkje tilstede" (1993). I tittelsporets tekst (en veldig bra låt, forresten) synger Eggum så treffende om det som mange erfarer som både krevende og frustrerende; - tilstedeværelsen i eget liv; de har ikke tid, de har ikke overskudd, de har ikke ork, de har ikke glede, de har ikke livslyst.
Eggum var altså tidlig ute med å sette ord på et fenomen som i dag opptar så mange mennesker, både i privatlivet og i jobblivet. Jeg har jobbet med mange ledere og medarbeidere som snakker om dette. Vi leser om det og hører om det overalt i media. Det er så mange som sier at de strever med å være tilstede i sitt eget liv. De føler kanskje at de er litt våken her og der, men at de ikke virkelig fullt og helt er med. De får dårlig samvittighet, og de føler seg dratt mellom så mye som krever deres oppmerksomhet, at de i stedet for å glede seg over det de faktisk opplever og får gjort, føler stress i forhold til alt de ikke rekker, alt de går glipp av, alt som skulle ha vært gjort. Ikke minst på jobb, men like ofte i forhold til hjemmelivet og familie og venner. Utilstrekkelighetsfølelsen leder for noen til utbrenthet og en slitenhet som biter seg fast i kropp og sinn. Det er som om livsankeret har satt seg fast i mudder og gjørme og ankervinsjen har gått i stykker. Ikke et særlig godt sted å være.
Tilstede - hvilket sted er det, egentlig? Jeg bruker å si at når vi er i tilstanden tilstede, så er vi i til-stedet i oss selv. Da står vi i det globale kontaktpunktet i oss selv der vi er i stand til å koble til verden, ta inn signalene fra oss selv og fra våre omgivelser. I til-stedet er vi våken, bevisst og oppmerksom.
Til-stedet er stedet i oss selv der vi kan være anerkjennende i forhold til det som skjer her og nå, med oss selv og med dem vi er sammen med. Når vi kobler til verden og oss selv fra vårt til-sted med det jeg kaller vårt bevissthetsstøpsel, får vi tilgang på så mye rikere ressurser i forhold til hva vi gjør når vi er frakoblet og fraværende.
Til-stedet er vårt personlige energiverk. Der gjenvinner og skaper vi kraft, kreativitet og livslyst. Der revitaliserer vi vår evne til å leve og lede - tilstede.
Motsatsen er å være fraværende, å være i det jeg kaller vårt fra-sted. Det er som om fra-stedet vårt er et sted uten tilgang på kraft, hvor det ikke er noen strømførende kontakt å plugge støpselet vårt i. I frakoblet tilstand vil batteriet vårt tappes og går til sist tomt.
Er det da rart vi blir utladet og tom for energi hvis vi oppholder oss i et frakoblet modus i lange perioder, slik mange beskriver at de gjennom mange år ikke har hatt følelsen av å være ordentlig tilstede i seg selv og sitt liv på grunn av høyt stress og krevende konflikter både privat og i arbeidsliv?
Hvorfor er det så viktig og verdifullt å utvikle vår evne til bevisst tilstedeværelse? Fordi det gjør oss gladere og friskere! Et tilstedeværende liv er rett og slett et bedre liv!
Forskning på stressmestring og mindfulness (Mindfulness Based Stress Reduction; MBSR) dokumenterer at tilstedeværelse som mestringsteknikk har en klar positiv helseeffekt. *
Når vi vet at det å øve opp evnen til tilstedeværelse har dokumentert positiv effekt, burde vi alle prioritere den treningen! Om ankervinsjen din føles slitt og kanskje i stykker - hva gjør du for å få løsnet ankeret fra mudd og gjørme og sette ny kurs med frisk vind i seilene?
Du kan starte treningen på det som gir deg (og dine medarbeidere) bedre tilstedekondis allerede NÅ. Hva venter du på?
* Journal of Psychosomatic Research 57 (2004) 35–43, Altern Ther Health Med. 2002 Jan-Feb;8(1):60-2, 64-6.
